skaur - gammeldaga lyrics
dens fordervede hånd
på det jordslåtte folkeferd
fabler om det eviggrønne skjød
la seg nakkevriid rundt levnets hugsott
fruktløst og forspilt
livsgiver, dødsdriver
til dets evne utspilte i manns overmot
gikk selvmordets lyteløse årgang i møte
blåblodets grumsete brudeslør
renner nord og ned stitråkkete fjell
forhatt
men aldri forlatt!
og havdøtre slår med andakt mot fjærestein
da ljåen på naustdøren banker
bare kråkefugl synger med lutret røst
om bortgjemt skatt fra gamle dager
la lysluggenes kamprop igjen nordover runge
da treets morkne rot ligger for råte
æreskjellet i gravsinnets ørkenjord
nordland forsøples ved skiverens tunge
helveien er dekket med hvite roser
mørketidens erotikk
mot den lysende forakt
la det levende lik snøen begrave
i bodø bys fordervede have!
Random Lyrics